Anmeldelseseksemplar fra forlag
LATINSK GRAMMATIKK
Av Vibeke Roggen
Cappelen Damm, 2022
Roggens Latinsk Grammatikk fremfor en kopi av en marmorbyste av Keiser Augustus i Georg Sverdrups hus.
Om man er interessert av litteratur så er man kan hende også interessert av språk. Jeg er det i hvert fall og studerer gjerne språk og grammatikk. Som latinstudent fikk jeg tilsendt et anmeldelseseksemplar av Latinsk grammatikk og har fått sjansen til å jobbe med den i dybden.
Latinsk grammatikk er den første latinske grammatikken utgitt i Norge på nesten hundre år. Det er en gedigen bok på nesten 900 sider som vender seg til både studenter og nybegynnere i latin, og til dem som er viderekomne eller ellers interessert av å jobbe med latinske tekster.
I innledningen beskriver Roggen sin tilnærming til grammatikken som eklektisk; hun har brukt alle latingrammatikker hun hatt tilgang til og dratt nytte av det beste fra dem i stedet for å holde seg til én grammatisk retning. Boken prøver videre å rede for de fleste aspektene av det latinske språket. Bortsett fra «den egentlige grammatikken» (morfologi og syntaks) greier den kort for det latinske språkets historie, stilistikk og retorikk, samt behandler ting som metrikk, pengesummer og navneskikk i syv appendikser.
Innfor denne anmeldelsen har jeg arbeidet med boken på tre måter.
1) Jeg har lest deler av den som en fagbok, bare for å lære mer om det latinske språket,
2) Jeg har sammenlignet den med to andre grammatikkbøker.
3) Jeg har brukt for å løse praktiske grammatiske problemer, for eksempel ved oversettelser til eller fra latin.
Som fagbok:
Boken er tett på informasjon, og lagd for å være et oppslagsverk. Å lese den fra perm til perm lar seg ikke gjøres, og den er heller ikke ment for det. Men å plukke opp den, bla litt i den, se i innholdsfortegnelsen og lese et eller annet oppslag, ja, det må jeg si, at jeg koste meg med. Det er et velkomment grep at dette oppslagsverk dekker så mange forskjellige aspekter av latinen. Mens mange grammatikkbøker bare reder for de grammatiske reglene så setter jeg stor pris på at Roggen har tatt seg tid til å utdype reglene og føye til litt annen interessant informasjon. Et eksempel er den korte men interessante diskusjonen om opphavet til gerundium- og gerundivformene (opphavet er ukjent). Det er slik informasjon som levendegjør «tørre» grammatikk regler og som får mitt språkelskende hjerte å banke!
I sammenligning med andre grammatikkbøker:
Både når jeg jobbet praktisk med latinen, men særlig innfør denne anmeldelsen, så har jeg prøvet å sammenligne Roggens nye grammatikk med Eitrems «Latinsk grammatikk» og med «Bradley’s Arnold Latin Prose Composition». Eitrem er en svært tynn (160 sid) og oversiktlig bok som er god når man er på sprang og ikke orker bære med seg mye tungt. Fordelerne er dess litenhet og oversiktlighet, og at den er på norsk. Ulempen blir jo selvfølgelig samme litenhet som var dens fordel; det er jo gitt at den ikke gir plass for særlig mye dybde, eksempler, avvik og lignende. Men fortsatt er det Eitrem jeg tar med meg i sekken når jeg skall på latin-kurs.
Bradley’s Arnold er eldgammel den også. Selv om den har blitt revidert et flertall ganger så beholder den fortsatt sin form: en snart 100 år gammel lærebok for unggutter, ikke bare i det latinske språket, men også for å fostre framtidens menn utfra den tidens blidningsideal. Det er ikke en «ren» grammatikk per se, men er bygget opp i kapitler, «øvelser», der studentene får øve seg på et avgrenset grammatisk fenomen, som forklares og vises i eksempler. Måten studenten sen skal øve seg på grammatikken er i form av oversettelsesoppgaver. Selv om det tar et tak for å venne seg ved strukturen og den alderdommelige pedagogikken, så er boken ganske god når man vel blitt vant til den.
Så behøves en ny latinsk grammatikk på norsk? Svaret blir Ja! Om man bortser fra de åpenbare, overfladiske grunnene som at det er lettere å ta til seg ett nytt språk om man slipper gå via et annet (som engelsk, tysk eller dansk), og om de svært store pedagogiske fordelene av å ha en grammatikk som samsvarer med den moderne terminologien og med de teoriene og begrepene man støtter på ellers, så blir svaret fortsatt at en ny latinsk grammatikk trengs. La meg illustrere dette med et eksempel.
Fenomenet eiendomsdativ (possessiv dativ) beskriver Roggen på nesten en side. Hun beskriver bruk og register (at den regnes som en mer kollokvial form enn eiendomsgenitiven), stapler ryddig og lettoversiktlig opp de ulike underkategoriene og gir flere eksempler på dem. Til sist informerer hun oss om konkurrerende grammatiske fenomener og viser til sammenligningene eksempler. Dette er svært pedagogisk og overskuelig. Til sammenligning nevnes fenomenet kun i seks rader i Eitrem, hvilket er tilstrekkelig for å kunne slå opp at et slikt fenomen eksisterer. Og i Bradley’s Arnold har jeg vansker ens å finne frem rett. Etter vår tids pedagogikk vil vi gjerne gi «særbruk» av grammatiske kategorier egne navn, som navnet ‘eiendomsgenitiv’. Men da Bradley’s Arnold valgt å systematisere dativene etter hvilke andre ordklasser det står sammen med (verb, adjektiv m m) så finner jeg forvirrende nok eksempler på eiendomsdativ på to plasser i boken. Selv om jeg igjen skjønner at fenomenet eksisterer så blir jeg usikker på om det er noe forskjell på de to kategoriene som blir tatt opp på ulike plasser i boken eller ikke. Og sånn er det ofte med Bradley’s Arnold; resultatet når man bruker den blir mange ganger rett, men ofte etter mye forvirring og med garantert usikkerhet som ekstra bieffekt. Mangen ganger har jeg vært nødt til å spørre læreren om hvordan informasjonen i et avsnitt i Bradley’s Arnold henger sammen med et annet avsnitt, eller med de grammatiske teoriene vi lærer ellers i klasserommet.
For å løse praktiske grammatiske problemer:
Å ha en ny, moderne grammatikk skreven på, ikke bare norsk, men på et moderne språk, er en fryd. Som nybegynnere trenger du noe oversiktlig på «ditt eget mål», noe som Eitrem til tross for sine snart 100 år på nakken fortsatt duger godt til. Men når man studerer språk på litt høyere nivå kommer man etter hvert til det punktet at man krever bedre dekning av grammatiske figurer som ikke lar seg beskrives i nybegynnergrammatikkene. Tidligere har man vært nødt til å vende seg enten til utenlandske verker på fremmende språk (danks, engelsk, eller hvorfor ikke tysk eller svensk) hvilke som regel attpåtil er veldig gamle (mange ganger fra 1800-tallet). Å lære seg å navigere i disse bøkene med dess alderdommelige pedagogikk og språk krever nesten en høyskolekurs for seg selv. Derfor kan jeg lettet si at Roggen med denne grammatikken ført latinen nærmere oss som lever her i Norge i dag.
Boken gjør det veldig lett å finne frem rett, hvis du ikke finner hva du søker etter i innholdsfortegnelsen så finner du det definitivt i registeret lengst bak. De grammatiske reglene blir nøye beskrevet og forskjellige bruksmåter er tydelig og ryddig markert med hyppige underrubrikker. Attpåtil blir grammatikken illustrert av forskjellige sitater som spenner over hele den tiden da latinen var aktivt i bruk, alt fra Tolvtavleloven fra 450 f.Kr til nylatinen på 1700-tallet. En ting jeg setter veldig stor pris på er de hyppige korsreferansene. Da språkbruk henger sammen som et intrikat nett så sette jeg stor pris på hvordan Roggen knytter visse partier sammen med andre for å oppnå et bedre helhetsbilde.
Vibeke Roggen er professor emerita og har under sitt yrkesaktive liv gitt ut flere bøker om Latinen, deltatt i flere forskningsprosjekter, bland annet om Catullus, og var hovedforfatter til en ny Latinsk ordbok. Hun jobber videre aktivt med å fremme klassiske språk og grammatikk. Jeg er glad og takknemlig for å ha rukket å ta hennes klasser i Latin før hunn gikk av.
Skrevet av
Ella Nilsson